pilegrimsvandring
Del 11 / Sarria – Santiago de Compostela

Sarria ble grunnlagt på slutten av det 12. århundre og har alltid vært et viktig senter for handel og service for omlandets bønder. Det viktigste livet i denne byen ser du rundt hovedgata, Rua Calva Sotelo, som går fra jernbanestasjonen og over elven med samme navn som byen, Sarria. Ankommer du med tog, ønskes du velkommen rett inn i hverdagen til 13.700 mennesker som lever sine verdslige og åndelige liv her. Byen er ellers kjent for sine mange antikvitetshandlere, så er du interessert i å få med deg en sjelden skatt eller to hjem, bør du komme tidlig, eller ta en ekstranatt i forkant av pilegrimsvandringen.

Den første vandringsdagen starter med veien ut av Sarria. Første landsby er Vilei, en husklynge med en liten butikk og noen barer. Ved landsbyen Ferreiros indikerer et skilt at du har 100 km igjen av ferden mot Santiago de Compostela – en stor milepæl for de som har gått langt. For deg som har startet i Sarria, er det din garantist for at du får ditt pilegrimsbevis, compostelaen, ved ankomst til Santiago de Compostela. Underveis stopper du i landsbyer, barer, kirker og turistkontorer og sørger for at du får et stempel i pilegrimspasset ditt. Dagens vandring har mange variasjoner, alt fra små asfaltveier til skog, eng og sti med steinete underlag. I Portomarín, dagens mål, ble gamlebyen delvis flyttet og med vilje oversvømt i 1962 som følge av byggingen av et damanlegg. Ved lavvann i elva Miño kan man se rester av den gamle romanske broen. Ikke glem å smake på kaken “Tarta de Santiago”. Den selges på alle byens barer og er Portomaríns stolthet.

Dagen som pilegrim starter tidlig, særlig om du vandrer her i varmen midt på sommeren. Til tross for at hovedgata ut av Portomarín er en langstrakt oppoverbakke, er dagens etappe stort sett en lett vandring gjennom et bølgende landskap. Framover på pilegrimsveien mot Santiago de Compostela går det, skritt for skritt. Sierra Ligonde er dagens høyeste punkt, og i landsbyen Ligonde bør du besøke den vakre kirken med en romansk overbygd inngang. Tenn et lys og føl deg fri fra hverdagens plikter. Pilegrimsvandring gir tid til tanker over ting du vanligvis ikke tenker på. Etter stillheten, ta staven fatt og trask videre mot dagens mål, forbi knudrete eiker og kastanjetrær. Fra Alto do Rosario går veien svakt nedover, og du ankommer Palas de Rei. Navnet betyr «kongeslott», og ifølge gamle sagn skal det stamme fra en gotisk konge som bygde et slott her på 700-tallet. Hvis du fremdeles har litt energi igjen til noen flere skritt, bør du rusle en tur rundt i denne byen med ca. 3400 innbyggere. Ta en titt på rådhuset med kunstneriske spor av forgangen storhet, det gamle bytårnet Filgueira og slottet Pambre. Du og dine vandrende pilegrimsvenner bidrar til å vitalisere denne lille byen.

I dag entrer du A Coruña, provinsen i Galicia der Santiago de Compostela ligger. Målet nærmer seg! Litt lenger vandring i dag, men nå er du kommet i siget som en riktig pilegrim på vei til ditt hellige mål, og ingenting kan stoppe deg. På den tredje vandringsdagen begynner du kanskje å gjenkjenne dine medvandrere og utveksle små hilsener og praktiske råd på ulike språk. Lokalbefolkningen smiler og heier deg fram, og møtet med de vennlige menneskene langs veien vil nok stå igjen som et viktig minne etter denne vandringen. Midtveis i dag passerer du byen Melide. Byen er kjent for sine mange restauranter som serverer blekksprut, pulpo. Men fortvil ikke, hvis blekksprut ikke står øverst på lunsj-ønskelisten, så finnes det heldigvis godt med alternativer! Pilegrimsveien Camino Primitivo kommer inn nordfra og slår seg sammen med din pilegrimsvei, Camino Francés, så herfra blir dere enda flere pilegrimer som følger samme vei mot Santiago. Overnatting i Arzúa, som med sine ca. 6.000 innbyggere er noe større enn de andre byene på denne delen av pilegrimsveien. Ikke forlat Arzúa uten å smake på byens stolthet, en lokal, rundt, myk ost basert på kumelk og med en egen opprinnelsesmerking, D.O. Arzúa-Ulloa. Kommer du forbi her første helgen i mars, kan du delta på byens festival til ære for denne osten.

Du forlater Arzúa, og skritt for skritt nærmer du deg ditt pilegrimsmål, Santiago de Compostela. Nå har du sannsynligvis vent deg til å hilse dine medpilegrimer ¡Buen Camino! Etappens nest siste vandringsdag er flat, lettgått og litt kortere enn de tidligere dagene. Ta gjerne dagens lunsj på en bar hvor de samme eldre herremenn møtes over et glass hver dag. Praten går nok om litt fotball, litt politikk og litt sladder om nabolaget, her som de fleste andre steder. Her på bygda snakker de mest det lokale språket galisisk, som er nært beslektet med portugisisk, men de behersker også kastiljansk, standardspråket i Spania. Ved Santa Irene kan du besøke kapellet i barokk stil med en fontene utenfor. Vannet her er hellig, det skal være helbredende og kanskje fungere mot gnagsår. Dagens etappe avsluttes enten i Rúa eller i Pedrouzo, men forskjellen i avstand er ikke stor. Overnatter du i Rúa, har du 1,5 km mer å gå neste dag. Pedrouzo er den største landsbyen av disse to.

På denne siste vandringsdagen går du gjennom Lavacolla, hvor pilegrimene vasket seg i elven for å være rene når de ankom apostelen Jakobs by. Fra toppen av Monte del Gozo kan du endelig se spirene til katedralen i Santiago de Compostela. Fra lett kaotiske forsteder leder gule piler deg inn mot byen, videre inn i Santiagos smågater, og endelig frem til porten til den sagnomsuste katedralen. Du har nådd målet! Compostelet, beviset på at du har gjennomført pilegrimsvandringen, får du på pilegrimskontoret ved katedralen. Det er lett å bli euforisk av å ha nådd målet. En naturlig avslutning for de fleste er pilegrimsmessen som holdes i katedralen hver dag.

Turen er slutt etter frokost. Vårt råd er imidlertid å legge til en dag for å få tid til å virkelig oppleve Santiago. Det historiske sentrum er ikke veldig stort, du kan enkelt besøke det på én dag. Du trenger ikke noe kart, bare la deg inspirere og følg instinktene dine. For de som fortsatt har dager til overs og ønsker å fortsette å gå, kan du fortsette langs caminoen som fører til havet, innom Muxía og til slutt Fisterra, verdens ende, hvor pilegrimene brukte å kaste de utgåtte vandringsklærne i havet. Kanskje har du allerede begynt å lengte tilbake til engene, åskammene, vannpausene, gnagsårene, samtalene, mystikken, vinrankene, svingene, slettene, støvet og landsbyene? For når du nå endelig er fremme, kanskje var det selve veien som var målet?