fottur/Ligurias landsbyer

Du ankommer sannsynligvis med toget fra Nice. Dette lokaltoget går svært ofte og ved endestasjonen er du brått og plutselig i Italia. Ventimiglia er en autentisk og ujålete by på den italienske riveria. Delt i to av elva Roya finner du den moderne delen på samme side som jernbanestasjonen. På den andre siden av elva ligger gamlebyen med katedralen oppe på en høyde. Kommer du fram tidlig, kan du utforske Ventimiglias gamleby eller flanere på strandpromenaden. Dersom sesongen skulle tillate det, ta et bad i Middelhavet! Er du så heldig å komme hit på en fredag, kan du oppleve det ukentlige markedet. Gled deg til starten på din italienske vandretur i morgen.

Første vandringsdag starter med en kort tur med lokalbuss eller tog (ikke inkl.) oppover Royadalen til landsbyen Airole. Etter de første kilometerne forandrer atmosfæren seg og du befinner deg i en helt annen verden, midt blant olivenlunder og i en storslagen og meget malerisk landsby. Men dessverre må du forlate Airole og begi deg ut på dagens etappe. Du kommer opp til dagens høyeste punkt (752 moh.) på en fin og vill sti, og kan nyte et fantastisk utsiktspunkt. Nedstigningen går delvis på en gammel grusvei og deretter blir det en bratt sti nedover. Du kommer ned til landsbyen Rocchetta Nervina med gamle hus tett inntil en elv. Hotellet finner du i kort gangavstand fra sentrum.

Lett oppstigning til åskammen som ligger over Nervinadalen. Nedstigning til Isolabona, en vakker landsby som ligger midt i dalen. Her møtes veiene som fører oppover i dalen til Pigna og Triora eller til landsbyene Apricale og Perinaldo, som begge henger i fjellsiden og vil vokte over deg under hele oppstigningen. Apricale (273 moh.) er virkelig pittoresk, og regnes for å være en av de vakreste landsbyene i Italia. Rommene på hotellet du bor på er egentlig autentiske hus og leiligheter i landsbyen, kunstferdig og fargerikt dekorert. Apricale har ellers ca. 600 fastboende, flere kirker, en barneskole og diverse serveringssteder. Middag finner du enkelt på en av landsbyens restauranter.

Dagens løype lar deg få oppleve de karakteristiske landsbyene i Liguras innland. Først går du ned til Merdanzodalen til du når elven. En praktfull bro fører deg over til den andre siden slik at du kan starte oppstigningen til Perinaldo (572 moh.) på en kløvsti. Perinaldo er fødebyen til Giovanni Domenico Cassini, kjent astronom og kartograf fra 1600-tallet. Du får en god utsikt utover havet etter at du har passert byens torg. Deretter blir det nedstigning til Dolceacqua på en pilegrimssti som fører til «La Vièrge des Douleurs», og byens gamle borg. Fra borgen tar du den gamle middelalderbroen over elva Nirva og går inn til byens torg. Herfra tar du lokalbuss til Pigna (ca. 20 min, ikke inkl.).

Allerede fra starten i Pigna stiger løypa raskt opp gjennom skogen til Castel Vittorio (412 moh.), nok en landsby som ser ut som om den er hugget ut av fjellsiden. Deretter fortsetter du opp til kapellet San Sebastio (700 moh.), litt nedover igjen mot broen Bonda (500 moh.) før du igjen får en siste, god stigning opp til Baiardo. Denne flotte landsbyen er «hugget» inn i støttepilarene til fjellet Mont Ceppo (1627 moh.), som virkelig er et smykke for denne fredelige middelalderlandsbyen over Nerviadalen. Baiardos ligger på rundt 900 moh., og er et ordentlig sjarmerende hvilested i fri natur. Her tilbringer du natten.

Etter frokost kan du glede deg over din siste dag til fots på din italienske vandringstur. Fra Baiardo er stien lett å gå langs åskammen fram til Monte Bignone (1299 moh.). Her får du en storslagen utsikt over Liguriakysten og Middelhavet. En sti gjennom en skog fører deg ned til San Romolo, og derfra tar du tar lokalbuss (ikke inkl.) videre til den italienske Rivieraens vakreste by, San Remo, for turens siste overnatting.

Turen er slutt etter frokost. Men her anbefaler vi noen ekstra dager for litt strandliv og å bli litt bedre kjent. Du kan f.eks. gå på oppdagelse blant de gamle husene i jugendstil fra forrige århundreskifte. Et av dem tilhørte selveste Alfred Nobel! Han døde her i San Remo den 10. desember 1896, og dermed ble den årlige datoen for prisutdelingen satt. Neste oppgave blir å lete etter den glade bakeren, som ifølge Evert Taubes vise skal befinne seg her. Mulighetene er mange her i San Remo, Italia.